Vår historie

Da Fagertun Norsk Folkehjelps Hybelhus ble etablert i 1971 var formålet først og fremst å gi et vernet botilbud til ungdom i en attføringssituasjon som ikke maktet en boligtilværelse i åpent bomiljø.

Fagertun skulle gi beboerne sosial trening tilpasset det den enkelte kunne greie, med sikte på å selvstendiggjøre beboerne slik at de senere kunne klare seg i et vanlig bomiljø.

En forutsetning for å få godkjent et opphold ved Fagertun var at beboerne skulle være i beskjeftigelse på dagtid, enten med skolegang eller arbeid/arbeidstrening. Virksomheten var å betrakte som et ledd i en total attføringssituasjon. Man tok i mot både kvinner og menn fra 15 år og oppover, og man kunne bo på Fagertun i inntil 2 år.

Et tilbakeblikk på beboerne i denne perioden viste mange ulike sosiale problemer og lidelser som hadde både psykiske, sosiale og legemlige årsaker.

En større etterundersøkelse gjort i 1988 blant Fagertuns tidligere beboere viste hvilken positiv betydning Fagertun har hatt for deres videre livsløp etter utskriving. Vi kan med andre ord være riktig stolte av vår historie. Fagertun ble drevet på denne måten frem til 1989, finansiert av trygde-etaten og i samarbeid med kommunenes sosial- og trygdekontor.

Fra 1990 trakk Rikstrygdeverket seg ut, og man fikk i stedet til en avtale med Hedmark Fylkeskommune om drift av institusjonen knyttet opp mot helsefaglig avdeling og med samme målgruppe som tidligere.

Fra 1993 blir driften av Fagertun underlagt barne- og familietjenesten i Hedmark.

1. januar 2004 ble Fagertun en del av det Statlige Barne- og Familievernet, og vi har i dag avtale med BUF-etat.